Hvorfor dette stedet? Hva bygges egentlig? Og hvilken infrastruktur oppstår her?
Rundt den planlagte radiolinjemasten ved Falkensteinerweg i Brunn am Gebirge har det de siste ukene oppstått en intens offentlig diskusjon.
I medieoppslag og på plattformen OpenPetition er det delvis snakk om en «42 meter høy gittermast», en «sendemast» eller en «mobilmast».
I virkeligheten dreier det seg om et infrastrukturprosjekt som må betraktes langt mer spesifikt teknisk.
Med dette innlegget vil vi derfor på en åpen måte gjøre rede for hvordan stedet har oppstått, hvilken infrastruktur som står bak, hvorfor høyden er nødvendig og hvilke funksjoner anlegget skal ha.
Det er uttrykkelig ikke vår hensikt å kritisere naboer med andre interesser personlig.
Poenget er å skape et felles faktagrunnlag for diskusjonen.
1. Hva bygges egentlig?
Planlagt er en omtrent 45 meter høy gittermast på en eiendom ved Falkensteinerweg.
I den offentlige diskusjonen er det delvis snakk om 42 meter. Også den aktuelle OpenPetition bruker denne betegnelsen. Den offentlige rapporteringen og prosjektdokumentene viser derimot til en høyde på omtrent 45 meter. (openPetition)
For vurderingen av det konkrete prosjektet er selvsagt de innsendte plandokumentene avgjørende.
Masten er en del av en kommunikasjonsinfrastruktur og skal særlig brukes til rettede radioforbindelser.
Det dreier seg derfor ikke bare om oppføring av en isolert mast uten eksisterende infrastruktur.
Stedet er snarere en del av en teknisk infrastruktur som har vokst frem over mange år.
2. Er dette en «mobilmast»?
Denne betegnelsen brukes stadig i den offentlige diskusjonen.
Den gir imidlertid et bestemt bilde: et klassisk mobilbasestasjonssted som først og fremst bygges for å dekke mobiltelefoner.
Det er ikke den tekniske beskrivelsen av det prosjektet som er planlagt her.
Hovedformålet med det planlagte stedet er radiolinjeforbindelser mellom definerte steder.
Ved radiolinje overføres data via sterkt bundne radioforbindelser mellom bestemte motstasjoner.
Masten fungerer dermed som en teknisk del av et kommunikasjonsnett.
Betegnelsen «sendemast» beskriver riktignok i utgangspunktet et byggverk med radioantenner, men sier ennå ingenting om hvilken radioteknikk som drives på den, og hvilken funksjon infrastrukturen bak oppfyller.
3. Hvorfor må masten være omtrent 45 meter høy?
Høyden er ikke et valg etter mottoet «jo høyere, desto bedre».
Ved radiolinje må konkrete tekniske forutsetninger være oppfylt.
Dette gjelder blant annet:
- posisjonen til motstasjonene,
- den nødvendige siktlinjen,
- terreng og bebyggelse,
- den såkalte Fresnel-sonen,
- posisjon og høyde på antennene,
- frekvens og tekniske egenskaper ved radiostrekningen,
- samt den nødvendige tilgjengeligheten til forbindelsen.
En radiolinjestrekning er derfor ikke uten videre sammenlignbar med en hvilken som helst radioforbindelse.
Mastens høyde følger av den nødvendige plasseringen av antennene for de planlagte radiostrekningene.
4. En særegenhet: Radiolinjeantennene stråler svært målrettet
Et annet viktig poeng er så langt knapt forklart i den offentlige diskusjonen.
Radiolinjeantenner er ikke rundstrålende.
Antennene som brukes, bunter radioenergien målrettet i retning av den aktuelle motstasjonen.
Ved de planlagte radiolinjeantennene er åpningsvinkelen til hovedstrålen bare omtrent 1 grad.
Det betyr:
Antennen skal ikke dekke det umiddelbare nærområdet rundt masten.
Den skal nå en definert motstasjon langt unna.
Også derfor spiller mastens høyde en viktig rolle.
Jo høyere antennen monteres, desto større er den vertikale avstanden mellom hovedstrålen og området rett under henholdsvis rundt masten.
Forenklet sagt:
Masten er ikke høy for at mest mulig radioenergi skal stråle ut i boligområdet. Antennen monteres høyt for at den ønskede radiostrekningen skal fungere teknisk.
Den konkrete immisjonssituasjonen avhenger selvsagt av frekvens, sendeeffekt, antennetype, antenneforsterkning, retning og de tekniske driftsparametrene.
For en konkret vurdering er derfor de aktuelle tekniske beregningene, sakkyndige vurderingene og eventuelt målinger avgjørende.
5. Hvorfor ligger stedet egentlig der?
Dagens sted ble ikke bare ensidig valgt av Biricon.
Som del av den opprinnelige planleggingen ble det konkrete stedet drøftet med den umiddelbart berørte naboen.
Der var det til og med et annet forslag fra vår side.
Vi hadde opprinnelig heller ønsket å plassere masten lenger mot vår egen bygning.
Naboen ønsket imidlertid en bestemt annen plassering.
Vi tok hensyn til dette ønsket og lot den ønskede plasseringen tegnes inn i planene tilsvarende.
Den innsendte planen som oppstod av dette, ble deretter undertegnet av naboen og hans kone.
På dette grunnlaget ble prosjektet planlagt videre og til slutt godkjenningsprosessen innledet.
På dette tidspunktet hadde vi ingen grunn til å anta at det i fellesskap planlagte stedet senere ville bli bekjempet i prinsippet.
6. Hva skjedde deretter?
Først senere i forløpet endret situasjonen seg.
Etter at mastekonstruksjonen allerede var levert og arbeidene med å forberede fundamentstedet henholdsvis verifisere grunnforholdene i samsvar med grunnundersøkelsen var påbegynt, ble det uttrykkelig reist innsigelse mot prosjektet.
Der ble det blant annet uttrykt frykt for en betydelig verdiforringelse av den tilgrensende eiendommen.
Deretter oppstod borgerinitiativet mot prosjektet, og den dagens offentlige konflikten begynte.
Vi dokumenterer denne kronologien ikke for å vurdere naboen personlig.
Den er snarere relevant fordi det i den aktuelle diskusjonen delvis oppstår et inntrykk av at stedet ble fastsatt av oss uten forutgående avstemming med de umiddelbart berørte.
Det samsvarer ikke med forløpet slik vi har dokumentert det.
7. Hvordan ble prosjektet fremstilt offentlig?
I den offentlige diskusjonen blir prosjektet ofte forkortet omtalt som «42 meter høy gittermast» eller «45 meter høy sendemast».
Borgerinitiativet beskriver blant annet prosjektet som en ekstra gittermast på en privat eiendom i et boligområde. Også den politiske diskusjonen tar opp denne fremstillingen. (openPetition)
Problemet med denne forkortede beskrivelsen er ikke at mastens høyde skulle være feil eller at det ikke dreier seg om et byggverk med radioantenner.
Problemet er at infrastrukturens egentlige tekniske funksjon dermed knapt blir synlig.
En mast er først og fremst bare det synlige byggverket.
Det avgjørende er hvilken infrastruktur som drives på den, og hvilket formål den oppfyller.
8. Infrastrukturen bak har eksistert i mange år
Historien til denne infrastrukturen går vesentlig lenger tilbake enn det aktuelle masteprosjektet.
Biricon har støttet oppbyggingen og driften av FunkFeuer-infrastruktur i regionen siden 2006.
Siden 2015 finnes det ifølge vår dokumentasjon en fiberforbindelse via ASFINAG-infrastrukturen helt til Vienna Internet eXchange.
Siden 2017 brukes brannvesenets tårn som et viktig distribusjonssted for Funkfeuer. Et eksperimentelt nettverk som stiller gratis internett til rådighet for alle deltakere/borgere
Brannvesenet får gratis internett fra Biricon via denne infrastrukturen.
I 2025 ble backbone-tilkoblingen bygget videre ut og utvidet til en 10-Gbit/s-dark-fiber-tilkobling til datasenteret til E-Shelter/NTT.
Distribusjonen skjer redundant via den eksisterende infrastrukturen.
Den planlagte masten er derfor ikke begynnelsen på et helt nytt nett.
Den er en del av videreutviklingen av en infrastruktur som har vokst frem over mange år.
9. Hvilken rolle spiller FunkFeuer?
FunkFeuer er et fritt fellesskapsnettverk.
Biricon har støttet denne infrastrukturen i mange år og stiller blant annet teknisk infrastruktur og steder til rådighet for den.
Den planlagte mastinfrastrukturen henger derfor også sammen med den videre utviklingen av denne frie kommunikasjonsinfrastrukturen.
Prosjektet består dermed ikke utelukkende av å forsyne enkelte kommersielle kunder.
10. Hva har dette med blackout-beredskap å gjøre?
Kommunikasjon er en vesentlig forutsetning for at virksomheter, organisasjoner og kommuner kan forbli handlingsdyktige også under lengre bortfall.
Ved Biricons forretningssted finnes det derfor allerede ulike komponenter for høyest mulig driftssikkerhet.
Dette gjelder blant annet:
- Solceller
- Batterilager på omtrent 400 kWh
- Diesel-nødstrømforsyning
- redundante nettverksforbindelser
- Dark-fiber-tilkobling
- egne server- og infrastrukturkomponenter
- Backup- og disaster-recovery-systemer
Den tekniske infrastrukturen skal dermed kunne holdes i drift så lenge som mulig også ved lengre bortfall.
Den planlagte masten er en del av dette større infrastrukturkonseptet.
Den er selvsagt ikke «sivilbeskyttelsen».
Men en robust kommunikasjonsinfrastruktur kan i en krise og ved blackout utgjøre et viktig teknisk grunnlag.
11. Hva med mulige helsemessige virkninger?
Også dette spørsmålet tar vi på alvor.
Ved radioanlegg må de til enhver tid gjeldende lovmessige og tekniske kravene overholdes.
Ved et radiolinjeanlegg er dessuten den konkrete utstrålingskarakteristikken avgjørende.
Retningsantennene som brukes, bunter radioenergien sterkt i retning av den aktuelle motstasjonen. Ved de planlagte antennene er åpningsvinkelen til hovedstrålen omtrent 1 grad.
Hovedstrålen går derfor ikke loddrett nedover mot eiendommen, men rettes målrettet mot den aktuelle motstasjonen.
Det er også en av grunnene til at mastens høyde er teknisk relevant.
At en mast er 45 meter høy, betyr derfor ikke at det under masten oppstår en tilsvarende høy radiobelastning.
For en konkret vurdering må det imidlertid alltid trekkes inn de antennene, frekvensene, sendeeffektene og retningene som faktisk brukes, samt de tilhørende beregningene henholdsvis målingene.
Vi vil derfor verken avvise helsemessige bekymringer generelt eller fremsette udokumenterte helsemessige påstander.
Det som er avgjørende, er de tekniske faktaene.
12. Hva med stedsbildet?
Stedsbildet er en legitim del av diskusjonen.
En 45 meter høy gittermast er synlig. Det bestrider vi ikke.
Men vurderingen av stedsbildet bør også ta hensyn til de faktiske fremtidige omgivelsene rundt stedet.
Rett bak den planlagte masten er det i forbindelse med A21 planlagt en støyskjerm med en planlagt høyde på omtrent 14 meter. Etter dagens planlegging skal den gjennomføres fra 2027 henholdsvis 2028.
Dermed vil de umiddelbare omgivelsene rundt stedet uansett endre seg betydelig.
Støyskjermen vil selv være et omtrent 14 meter høyt, langstrakt og dermed arealmessig vesentlig mer dominerende byggverk.
Fra vårt synspunkt er det derfor fornuftig å vurdere spørsmålet om stedsbildet ikke ut fra en isolert fremstilling av masten, men ut fra hele den fremtidige omgivelsen.
Masten står ikke i et uendret landskap.
Den ligger i umiddelbar nærhet til den eksisterende motorveiinfrastrukturen og foran et planlagt omfattende støytiltak.
En realistisk visualisering bør derfor ikke bare vise masten i dag, men også de fremtidig planlagte omgivelsene.
13. «Hvorfor ikke bare velge et annet sted?»
Dette spørsmålet er forståelig.
Et alternativt sted er imidlertid teknisk ikke automatisk egnet bare fordi det ligger utenfor et boligområde.
For en fungerende radiolinjestrekning må blant annet følgende forutsetninger være oppfylt:
- tilstrekkelig radiosiktlinje
- egnet høyde
- passende motstasjon
- tilstrekkelig Fresnel-sone
- egnet frekvensplanlegging
- strømforsyning
- nettverks- henholdsvis fibertilkobling
- driftssikkerhet
- teknisk tilrettelegging
- mulighet for godkjenning
Et sted kan derfor se attraktivt ut på et kart og likevel være teknisk uegnet.
Dessuten måtte et alternativt areal tilrettelegges fullstendig på nytt.
Den nåværende infrastrukturen på det planlagte stedet har allerede vesentlige forutsetninger for en høytilgjengelig drift.
OpenPetition selv oppgir som pro-argument at et alternativt sted ville være forbundet med betydelige ekstra kostnader til tilrettelegging. (openPetition)
14. «Det finnes jo allerede internett og mobilnett»
Ja.
Spørsmålet er imidlertid ikke om Brunn am Gebirge i prinsippet har internett og mobilnett.
Spørsmålet lyder:
Hvilke kommunikasjonsveier står til rådighet i det konkrete tilfellet, hvor redundante er de, og hvilke ekstra radiostrekninger trengs for den eksisterende henholdsvis fremtidige infrastrukturen?
Et eksisterende mobilnett erstatter for eksempel ikke automatisk en dedikert radiolinjeforbindelse mellom to bestemte steder.
På samme måte erstatter en enkelt fiberforbindelse ikke automatisk en redundant radiostrekning.
Ulike teknologier oppfyller ulike oppgaver.
15. Hva med påstanden om at dette bare er et kommersielt prosjekt?
Biricon er en virksomhet og driver selvsagt kommersielle kommunikasjonstjenester.
Samtidig finnes det rundt den eksisterende infrastrukturen ytterligere funksjoner.
Dette gjelder blant annet:
- Støtte til FunkFeuer
- Internettforsyning til brannvesenets lokaler
- redundante kommunikasjonsveier
- Infrastruktur for kunder
- planlagt sammenkobling av flere steder
- Driftssikkerhet og nødstrømforsyning
Kommersielle og infrastrukturelle funksjoner utelukker derfor ikke hverandre.
16. Hva sier tallene i petisjonen egentlig?
Den aktuelle OpenPetition viser 309 underskrifter.
Av disse tilordnes 219 til Brunn am Gebirge, 65 kommer fra andre regioner og 25 er oppgitt som hemmelige. Statistikken tilordner dessuten 201 signaturer direkte til Brunn am Gebirge; flere stammer for eksempel fra Perchtoldsdorf, Liesing, Maria Enzersdorf og Mödling. (openPetition)
Disse tallene viser at temaet vekker interesse også utover det umiddelbare stedet.
De sier imidlertid ingenting om hvorvidt enkelte støttespillere kjenner prosjektets tekniske funksjon fullt ut, eller hvilken personlig motivasjon som ligger bak en underskrift.
Også derfor mener vi at saklig informasjon om prosjektet er fornuftig.
17. Vi tar naboenes bekymringer på alvor
Vi forventer ikke at hver nabo ønsker en 45 meter høy mast i sitt nærmiljø velkommen.
Et slikt byggverk endrer det umiddelbare nærmiljøet.
Også spørsmålet om stedsbildet er legitimt.
Det vi imidlertid ønsker oss, er en diskusjon der alle vesentlige opplysninger blir tatt i betraktning.
Til det hører ikke bare mastens høyde.
Til det hører også:
- den faktiske tekniske funksjonen,
- stedets tilblivelseshistorie,
- den allerede eksisterende infrastrukturen,
- kravene til radiolinjestrekningene,
- driftssikkerheten,
- de fremtidige omgivelsene,
- den planlagte støyskjermen,
- samt spørsmålet om hvilke alternativer som teknisk faktisk fungerer.
18. Vårt mål
Vi ønsker ikke å overtale noen til å gi opp personlige bekymringer.
Vi ønsker imidlertid å hindre at en kompleks teknisk infrastruktur vurderes utelukkende ut fra bildet av en «45 meter høy mobilmast i hagen».
Den planlagte masten er en synlig del av et vesentlig større infrastrukturprosjekt.
Infrastrukturen bak har vokst frem over mange år.
FunkFeuer, fiber, radiolinje, redundans, nødstrømforsyning og muligheten for en mer krisetålende kommunikasjon er en del av denne helheten.
Samtidig aksepterer vi at det stilles spørsmål om stedsbildet, det umiddelbare naboskapet og den konkrete utførelsen.
Disse spørsmålene bør besvares på grunnlag av plandokumentene, tekniske data og sakkyndige vurderinger – og ikke ut fra antakelser.
Åpenhet i stedet for slagord
Den offentlige diskusjonen har vist hvor raskt et komplekst teknisk prosjekt kan reduseres til noen få begreper.
«42-metersmast.»
«45-meters sendemast.»
«Mobilmast.»
«Boligområde.»
Hvert av disse begrepene beskriver bare en liten del av helhetsbildet.
Vi ønsker derfor å legge hele historien og de tekniske bakgrunnene åpent frem.
Dette innlegget skal løpende suppleres når nye etterprøvbare opplysninger foreligger.
Spørsmål om prosjektet er uttrykkelig velkomne.
Vårt krav til oss selv er en saklig diskusjon på grunnlag av de faktiske tekniske og planmessige forholdene.
Biricon IT Services GmbH
Brunn am Gebirge