Etter henvendelser fra flere kunder har vi sett nærmere på saken og tar her for oss de tekniske aspektene ved brevet. Dette er imidlertid ikke juridisk rådgivning.
I andre avsnitt hevdes det: «Etter å ha besøkt nettstedet deres måtte min klient konstatere at dere uten hennes samtykke hadde videresendt IP-adressen hennes, 212.95.5.xxx, til et selskap i det amerikanske konsernet «Alphabet Inc.» ("Google"). »
Denne påstanden er ikke korrekt, av følgende grunner:
Alle IP-adressene i brevet er dynamiske IP-adresser og NAT-adresser fra Magenta / Telering. Rent teknisk betyr det at flere internettforbindelser med private IP-adresser fra ulike kunder deler denne IP-adressen. Dermed kan IP-adressen ikke brukes til å identifisere den enkelte kunden.
Alle skrifttyper som hentes fra Google, har en oppføring for hurtigbufring. Det vil si at når en bruker besøker et nettsted som bruker en slik skrifttype, lagres den på PC-en (i nettleserens hurtigbuffer) i 365 dager og lastes ikke ned på nytt fra Googles server ved besøk på neste nettsted.
Alle forespørsler til Google Cloud og tjenestens statiske ressurser – altså bilder, CSS, skrifttyper, JavaScript, kart og lignende – sendes via en tjeneste kalt Anycast-DNS videre til nærmeste datasenter. I vårt tilfelle, med utgangspunkt i Østerrike, er dette vanligvis Frankfurt. (fra16s53-in-f3.1e100.net [142.250.185.227])
Disse serverne er underlagt personvernforordningen (GDPR) og kan bare utlevere data til tredjeparter med samtykke. Ifølge Google lagres tilgangsdataene kun i anonymisert form for å kunne overholde personvernregelverket ved drift av tjenestene sine.Skjermbildene i brevet viser bare integrasjonen av Google og selve nettsiden, men ikke om det faktisk har funnet sted noen dataoverføring. Se punkt 2 og 3 om videreformidling av data.
Av disse grunnene er påstandene svært betenkelige. Etter å ha analysert loggfilene fra en hostingserver med nettsider for flere kunder kunne vi fastslå at disse ulike vertene, som ikke har noen forbindelse med hverandre, ble besøkt med bare millisekunders mellomrom.
Denne atferden, inkludert skjermbildene, er bare mulig ved hjelp av automatisering med en søkerobot og for eksempel verktøy for enhetstesting fra Google eller Mozilla. Kommandoene for dette er dokumentert på denne nettsiden:
Bruk av en nettleser uten grafisk grensesnitt til å ta skjermbilder av nettsider
API-dokumentasjon for Google Chrome
Skjermbildene i brevet ble trolig laget med Google Chrome uten grafisk grensesnitt – et produkt fra Google og deres amerikanske konsern Alphabet Inc ...
Bruk av innhold fra Google er vanlig praksis for å gjøre nettsider raskere, takket være de raske serverne, og bør ikke utgjøre et brudd på personvernforordningen (GDPR), siden dataene leveres fra europeiske servere.
Et annet svært oppsiktsvekkende trekk ved dette brevet, som lukter av phishing i stor skala, er at det ikke finnes noe referansenummer for innbetalingen av erstatningen. Ved overføringen skal man bare oppgi «Vergleich» (forlik), og dermed er det ikke mulig å knytte betalingen entydig til den aktuelle saken.
Disse massebrevene ble sendt ut via en tjeneste fra Österreichische Post:
brevutsendelse online Post.at
Mer informasjon og siste nytt om denne saken finner du på: